Refinansiering av lån og kredittkort

Refinansiering betyr å erstatte ett eller flere lån du har i dag med ett nytt lån, som regel med lavere rente eller lengre nedbetalingstid. I Norge brukes det oftest til å samle kredittkortgjeld, forbrukslån og smålån i ett samlelån med én faktura.

Det nye lånet betaler ut de gamle. Du skylder altså ikke mer enn før, du skylder det samme beløpet til én bank i stedet for til flere. Gevinsten ligger i renten og i oversikten. Kredittkort og smålån ligger ofte på 20 til 30 prosent rente, mens et samlelån vurderes på hele økonomien din og gis en rente deretter.

Refinansiering uten sikkerhet krever ingen bolig eller pant. Har du bolig, kan refinansiering med sikkerhet gi enda lavere rente og lengre løpetid. Vil du ha hele prosessen forklart trinn for trinn, les slik refinansierer du.

Dette kan du samle i ett lån

Du kan samle all usikret gjeld i ett refinansieringslån: kredittkort, forbrukslån, smålån og kjøp på kreditt, fra 5 000 til 800 000 kroner. Det som avgjør er totalbeløpet og at du kan betjene det nye lånet, ikke hvor mange poster du har fra før.

• Kredittkortgjeld. Utnyttet kreditt på ett eller flere kort. Ofte den dyreste gjelden folk har, gjerne 20 til 30 prosent rente, og den første du bør samle.
• Forbrukslån. Eldre forbrukslån tatt opp da renten var høyere, eller lån med høye gebyrer. Kan flyttes til én lavere rente selv om du bare har ett.
• Smålån og kjøp på kreditt. Rammelån, delbetaling, handlekonto og lån fra flere mindre aktører. Mange små poster med høy rente og hver sin faktura.
• En kombinasjon. De fleste som refinansierer samler en blanding av kort, forbrukslån og smålån. Du oppgir alt i samme søknad og får én rente på hele beløpet.

Utlånsforskriften krever at forbrukslån nedbetales innen fem år, men gjør unntak for lån som brukes til å refinansiere eksisterende gjeld. Innenfor unntaket gir bankene inntil 15 års nedbetalingstid på refinansiering.

Forskriften er fastsatt av Finansdepartementet og stiller krav til hvordan banker vurderer betjeningsevne, hvor mye gjeld du kan ha i forhold til inntekt, og hvor raskt usikrede lån skal nedbetales. Paragraf 13 sier at et forbrukslån skal nedbetales i løpet av fem år.

Paragraf 14 åpner for refinansiering selv om det nye lånet ikke oppfyller femårskravet, på to vilkår: det nye lånet skal ikke være større enn gjelden det erstatter, og summen av renter, gebyrer og kostnader skal ikke øke sammenlignet med å betale ned den eksisterende gjelden. Det er derfor et samlelån kan gi lavere månedsbeløp enn lånene det samler.

Finanstilsynet krever også at banken som gir refinansieringslånet, utbetaler pengene direkte til kreditorene dine og ikke til deg. Det er grunnen til at du slipper å innfri de gamle lånene selv.

Kilder: Finansdepartementet, utlånsforskriften, Finanstilsynet, utlånspraksis for boliglån og forbrukslån.